Antikkens påvirkning på det moderne samfunnet.

Trolig den største arven vi har fått fra antikken er språket og ordene. Europeiske språk som italiensk, rumensk, fransk, spansk og portugisisk har utviklet seg fra det latinske språket. Både gresk og latin har hatt høy status som kirke språk og vitenskaps språk. I dagens samfunn blir fremdeles latin brukt felles blant prester og vitenskaps folk og det er fremdeles slik at planter og dyr har latinske navn.

Demokrati og republikk er også begreper fra antikken, men har i dag en annen betydning enn for to tusen år siden, men har samme grunntanken som før. Det greske demokratiet var direkte mens vårt er representativt, grekernes demokrati omfattet bare en del av borgerne, et eksempel  er slaver, de hadde ikke borger rettigheter mens i nå tid står alle likestilt og alle har de samme politiske rettighetene. Frihet er veldig viktig i dagens samfunn og var like viktig i antikken, selv om likestilling da var en fremmed tanke.

Den moderne kunsten bygger også på antikken. Renessansen på 1400- og 1500-tallet var en <gjenfødelse> av den antikke kunsten og litteraturen. Barokken på 1600-tallet var også bygget på inspirasjon fra antikken. Under klassisismen på 1700-tallet ble kunst og litteratur fra antikken nærmest kopiert.

Romerske hærførere ble forbilder for seinere militære ledere, og elever ved krigsskoler i Europa og USA studerte lenge romernes taktikk og militærstrategi. Den dag i dag deles vestlige hærer inn i enhetene som ble brukt av romernes hærstyrker.

Greske tenkere som Platon og Aristoteles la grunnlaget for moderne filosofi og naturvitenskap, og gresk diktning og teater har hatt stor betydning for lyrikk og scene kunst i den vestlige verden.

Duenos-inskripsjonen, en latinsk tekst fra det 6. århundre f. Kr, og er det tidligste eksemplet på romersk skriftspråk.

Kilder: Tidslinjer påbygging.

http://no.wikipedia.org/wiki/Romerriket.