Wergeland var først og fremst en dikter, diktningen var et kall. Du kan si det var "jobben" hans. Likt som i dag, har vi mennesker som har forskjellige jobber, men som samles sammen for å hjelpe de trengende.
Wergelands private folkeopplysningsproskjekt gikk blant annet ut på å dele ut frø og planter til de fattige og lære dem hvordan å dyrke og oppbevare frukt og grønnsaker.
Wergeland var opptatt av likestilling for mennesker, fattig og rik, og uansett religion. Han ville oppløse paragraf 2 i grunnloven som sa at jøder ikke skulle få adgang inn i Norge, at landet skulle forbli evangelisk - lutherske. Desverre ble ikke forbudet opphevet før 13 juni 1851, seks år etter Wergelands død. Men Wergelands utrettelige kamp gjennom bøker, dikt og debattinnlegg var nok avgjørende for utfallet av saken. Også i dag blir det skrevet debattinnlegg i aviser, debattprogram på tv og skrevet om politiske meninger i bøker. Dette er en måte å få sine meninger frem på om ting som en ikke sier seg enig med, eller som en vil forandre på. Dette er en effektiv måte å få oppmerksomhet rundt en feks en sak.
I dag har vi partier og organisasjoner til å hjelpe mennesker som sliter med økonomien, med helsen sin, eller religiøs forfølgelse. Wergeland ville få en slutt på religionskillen i Norge, at også jødene skulle få komme inn i landet, og få muligheten til et godt liv. I dag har vi bedre muligheter for å hjelpe mennesker i nød enn det Wergeland hadde, men han gjorde det beste han kunne. Tankene og ideene bak likestillingen er fortsatt de samme som før.
Kilder: nettopp norsk.
