Middelalderen, sammendrag av forelesningen til Professor Torstein Jørgensen

I dag fikk  vi besøk av professor Torstein Jørgensen fra misjonshøyskolen i stavanger. Han fortalte oss mye om middelalderen, blant annet om kristendommen, norrøne troen, åndelig tro, vikinger og konger og lover.

Adam av Bremen var prest, forfatter og historiker fra Bremen i Tyskland. Han var en godt utdannet mann og han var en av de mest betydningsfulle tyske kronikørne i middelalderen. Han hadde et ønske om å bli erkebiskop, men i stedet skrev han en krønike: erkebispedømme Hamburgs historie. En av hans mest berømte verk.

For ca 960 år siden trodde folk at jorden var flat og at Norge var det siste landet, de trodde at utfor Norge var det bare tåke, sjø og is og verdens ende. Flo og fjære var vann som gikk over kanten og ble ”spyttet” opp igjen.

Trondheim var den viktigste og første byen, pilegrimene og utlendinger kom til Norge fra for eksempel Danmark og seilte langs kysten og det ble kalt nordveien.

Middelalderen i Europa begynner og varer til ca år 500-1500

Middelalderen i Norge begynner og varer til ca år 1000-1357. Når Olav den hellige regjerte.

Vikingtiden begynner med slaget på Lindisfarne år 792 e.kr. Før vikingtiden begynte hadde Norge kontakt med Europa gjennom handel og det er funnet gjenstander på gjæren i Rogaland som stammer fra romertiden. Lindisfarne var et kloster i England hvor det var mye gull og andre verdi gjenstander, og det var dette som fristet vikingene. Vikingene reiste ut i mai og returnerte hjem i september. Gjennom disse ferdene oppstod det mye kontakt mellom Norge og Europa, noen av disse landene var England, Holland, Russland og Bysants (konstatinopel). Noen vikinger bosatte seg fast på steder de kom til og integrerte seg med samfunnet, men holdt fast ved den norrøne troen. Den første generasjons vikinger som bosatte seg i England begynte etter hvert å gravlegge sine døde på kristent vis. I andre generasjons engelske vikinger begynte vikingene å gå over til den kristne troen. 800-1000 tallet er grenselandet mellom disse to religionene.

Rogaland ble kristnet før 1000-tallet. Religions skiftet i Norge gikk gradvis fra ca 900-tallet.  Etter år 950 er det bare gjort et gravfunn, og det er på gjæren i Rogaland. Dette gravfunnet er av norrønsk opphav. En norrøn grav: den avdøde ble lagt på en haug, gravlagt med gravgods. En kristen grav: uten gravgods flat grav og den avdøde ble lagt på ryggen med hodet mot vest og bena mot øst, slik at han/hun kunne se solen komme opp og gå ned. På Åndalsnes er det funnet mange norrøne gravfunn. På Veøy er det også funnet et førkristent (kult) gravsted. Veøy betyr ”hellig sted”.

Håkon den gode prøver å kristne Norge. Fortsetter med Olav Tryggvason og Olav den hellige. De brukte kristendommen til å bygge opp kongedømmet sitt, de brukte også prestene for de kunne skrivekunsten. Det blir påstått at Kongene tvangskristnet Norge, men det finnes ikke noe håndfast bevis på dette.

Når kristendommen kom til Norge kom også nye lover. De kan deles inn i fire; Gulatinget (som betyr lov), Borgatinget (gjaldt Oslo, Viken, deler av det som i dag er Sverige.), Eidsivating(Tidsvåg) og Frostating (Trøndelag.)

Dette er noen av Lovtekstene som gjaldt da:

Landet skal være kristent.

Kongen skal være lykkelig. Vår venn, hans venn.

Gud var alle sin venn.

Begge partene måtte være enige om å gifte seg med hverandre. Ekteskapet måtte fullbyrdes av seksuell samleie før de var gift. Ble ikke dette gjort var ikke ekteskapet gyldig. (de var ikke gifte)

Du skal ikke spise hund. Men her var det et unntak til loven: men går mannen med hunden i ødemarken uten å møte folk i fem dager kan mannen spise hunden. (for det er bedre at mannen spiser hunden enn at hunden spiser mannen).

Virkelighetsforståelsen i dag er hvem, hva, hvor ”er vi/dem/alle”. I middelalderen var det motsatt. Da var den åndelige verdenen som var den sterkeste eksistensen. Det du kunne ta på, se på, føle på(dagens virkelighetsforståelse) var bare et speilbilde av hva som var. Den egentlige reisen var åndelig. Livet var en test reise, du skulle spille med, gjøre de gode tingene, og hvis du gjorde noe som ikke var lov måtte du be for tilgivelse. Du skulle ”spille med” ”de gode” kreftene.

Det skjedde mye forandringer i middelalderen, men det viktigste var nok at Norge ble til et kristent land, med noen lunde bedre lover, regler og levestandar. Samfunnet har bare fortsatt å utvikle seg og blitt mer moderne og mye "små ting" har forsvunnet litt etter litt. som for eksempel begraves ikke de døde i en spesiell retning i dag som det gjorde før. 

Visdommen i Håvamål, er den aktuell i dag?

Strofe 43:


Venen sin
skal ein vera ven,
honom og hans ven.
Men med uvens ven
venskap halde

høver kje fagna folk.

I denne strofen blir vennskap understreket. Det ble sagt at i denne utrygge tiden er venner noe av det viktigste man kan ha. Men slik er det også i dag. En venn er alltid godt å ha hvis du føler deg ensom, nedfor eller roter deg opp i vansker. Vennskap har blitt satt like mye pris på opp igjennom tidene, og denne strofen er like aktuell i dag som den var da. Å holde vennskap ved like er veldig viktig, å vise gjensidig respekt er vanskelig, men er det om holder et vennskap ved like. 


Det handler også om hvordan du skal holde din fiende som din venn, slik at du kan lure han før han lurer deg. Det er et tegn på at du er gløgg/smart. dette gjelder også i dag, folk lurer hverandre hver dag og ødelegger den tilliten mennesket har brukt hele sin barndom på å bygge opp, men det sies at det er bedre å luren en annen en å ha en annen lure deg.


Kilder: lokus: Håvamål