Wergelands aktualitet i dag.

Wergeland var først og fremst en dikter, diktningen var et kall. Du kan si det var "jobben" hans. Likt som i dag, har vi mennesker som har forskjellige jobber, men som samles sammen for å hjelpe de trengende.
Wergelands private folkeopplysningsproskjekt gikk blant annet ut på å dele ut frø og planter til de fattige og lære dem hvordan å dyrke og oppbevare frukt og grønnsaker.

Wergeland var opptatt av likestilling for mennesker, fattig og rik, og uansett religion. Han ville oppløse paragraf 2 i grunnloven som sa at jøder ikke skulle få adgang inn i Norge, at landet skulle forbli evangelisk - lutherske. Desverre ble ikke forbudet opphevet før 13 juni 1851, seks år etter Wergelands død. Men Wergelands utrettelige kamp gjennom bøker, dikt og debattinnlegg var nok avgjørende for utfallet av saken. Også i dag blir det skrevet debattinnlegg i aviser, debattprogram på tv og skrevet om politiske meninger i bøker. Dette er en måte å få sine meninger frem på om ting som en ikke sier seg enig med, eller som en vil forandre på. Dette er en effektiv måte å få oppmerksomhet rundt en feks en sak.

I dag har vi partier og organisasjoner til å hjelpe mennesker som sliter med økonomien, med helsen sin, eller religiøs forfølgelse. Wergeland ville få en slutt på religionskillen i Norge, at også jødene skulle få komme inn i landet, og få muligheten til et godt liv. I dag har vi bedre muligheter for å hjelpe mennesker i nød enn det Wergeland hadde, men han gjorde det beste han kunne. Tankene og ideene bak likestillingen er fortsatt de samme som før.

Kilder: nettopp norsk.

Middelalderen, sammendrag av forelesningen til Professor Torstein Jørgensen

I dag fikk  vi besøk av professor Torstein Jørgensen fra misjonshøyskolen i stavanger. Han fortalte oss mye om middelalderen, blant annet om kristendommen, norrøne troen, åndelig tro, vikinger og konger og lover.

Adam av Bremen var prest, forfatter og historiker fra Bremen i Tyskland. Han var en godt utdannet mann og han var en av de mest betydningsfulle tyske kronikørne i middelalderen. Han hadde et ønske om å bli erkebiskop, men i stedet skrev han en krønike: erkebispedømme Hamburgs historie. En av hans mest berømte verk.

For ca 960 år siden trodde folk at jorden var flat og at Norge var det siste landet, de trodde at utfor Norge var det bare tåke, sjø og is og verdens ende. Flo og fjære var vann som gikk over kanten og ble ”spyttet” opp igjen.

Trondheim var den viktigste og første byen, pilegrimene og utlendinger kom til Norge fra for eksempel Danmark og seilte langs kysten og det ble kalt nordveien.

Middelalderen i Europa begynner og varer til ca år 500-1500

Middelalderen i Norge begynner og varer til ca år 1000-1357. Når Olav den hellige regjerte.

Vikingtiden begynner med slaget på Lindisfarne år 792 e.kr. Før vikingtiden begynte hadde Norge kontakt med Europa gjennom handel og det er funnet gjenstander på gjæren i Rogaland som stammer fra romertiden. Lindisfarne var et kloster i England hvor det var mye gull og andre verdi gjenstander, og det var dette som fristet vikingene. Vikingene reiste ut i mai og returnerte hjem i september. Gjennom disse ferdene oppstod det mye kontakt mellom Norge og Europa, noen av disse landene var England, Holland, Russland og Bysants (konstatinopel). Noen vikinger bosatte seg fast på steder de kom til og integrerte seg med samfunnet, men holdt fast ved den norrøne troen. Den første generasjons vikinger som bosatte seg i England begynte etter hvert å gravlegge sine døde på kristent vis. I andre generasjons engelske vikinger begynte vikingene å gå over til den kristne troen. 800-1000 tallet er grenselandet mellom disse to religionene.

Rogaland ble kristnet før 1000-tallet. Religions skiftet i Norge gikk gradvis fra ca 900-tallet.  Etter år 950 er det bare gjort et gravfunn, og det er på gjæren i Rogaland. Dette gravfunnet er av norrønsk opphav. En norrøn grav: den avdøde ble lagt på en haug, gravlagt med gravgods. En kristen grav: uten gravgods flat grav og den avdøde ble lagt på ryggen med hodet mot vest og bena mot øst, slik at han/hun kunne se solen komme opp og gå ned. På Åndalsnes er det funnet mange norrøne gravfunn. På Veøy er det også funnet et førkristent (kult) gravsted. Veøy betyr ”hellig sted”.

Håkon den gode prøver å kristne Norge. Fortsetter med Olav Tryggvason og Olav den hellige. De brukte kristendommen til å bygge opp kongedømmet sitt, de brukte også prestene for de kunne skrivekunsten. Det blir påstått at Kongene tvangskristnet Norge, men det finnes ikke noe håndfast bevis på dette.

Når kristendommen kom til Norge kom også nye lover. De kan deles inn i fire; Gulatinget (som betyr lov), Borgatinget (gjaldt Oslo, Viken, deler av det som i dag er Sverige.), Eidsivating(Tidsvåg) og Frostating (Trøndelag.)

Dette er noen av Lovtekstene som gjaldt da:

Landet skal være kristent.

Kongen skal være lykkelig. Vår venn, hans venn.

Gud var alle sin venn.

Begge partene måtte være enige om å gifte seg med hverandre. Ekteskapet måtte fullbyrdes av seksuell samleie før de var gift. Ble ikke dette gjort var ikke ekteskapet gyldig. (de var ikke gifte)

Du skal ikke spise hund. Men her var det et unntak til loven: men går mannen med hunden i ødemarken uten å møte folk i fem dager kan mannen spise hunden. (for det er bedre at mannen spiser hunden enn at hunden spiser mannen).

Virkelighetsforståelsen i dag er hvem, hva, hvor ”er vi/dem/alle”. I middelalderen var det motsatt. Da var den åndelige verdenen som var den sterkeste eksistensen. Det du kunne ta på, se på, føle på(dagens virkelighetsforståelse) var bare et speilbilde av hva som var. Den egentlige reisen var åndelig. Livet var en test reise, du skulle spille med, gjøre de gode tingene, og hvis du gjorde noe som ikke var lov måtte du be for tilgivelse. Du skulle ”spille med” ”de gode” kreftene.

Det skjedde mye forandringer i middelalderen, men det viktigste var nok at Norge ble til et kristent land, med noen lunde bedre lover, regler og levestandar. Samfunnet har bare fortsatt å utvikle seg og blitt mer moderne og mye "små ting" har forsvunnet litt etter litt. som for eksempel begraves ikke de døde i en spesiell retning i dag som det gjorde før. 

Visdommen i Håvamål, er den aktuell i dag?

Strofe 43:


Venen sin
skal ein vera ven,
honom og hans ven.
Men med uvens ven
venskap halde

høver kje fagna folk.

I denne strofen blir vennskap understreket. Det ble sagt at i denne utrygge tiden er venner noe av det viktigste man kan ha. Men slik er det også i dag. En venn er alltid godt å ha hvis du føler deg ensom, nedfor eller roter deg opp i vansker. Vennskap har blitt satt like mye pris på opp igjennom tidene, og denne strofen er like aktuell i dag som den var da. Å holde vennskap ved like er veldig viktig, å vise gjensidig respekt er vanskelig, men er det om holder et vennskap ved like. 


Det handler også om hvordan du skal holde din fiende som din venn, slik at du kan lure han før han lurer deg. Det er et tegn på at du er gløgg/smart. dette gjelder også i dag, folk lurer hverandre hver dag og ødelegger den tilliten mennesket har brukt hele sin barndom på å bygge opp, men det sies at det er bedre å luren en annen en å ha en annen lure deg.


Kilder: lokus: Håvamål

Sammenligning av to nettsteder.

Oppgave 2. Analyser og sammenlign de sosiale nettstedene Facebook og Nettby. Hvem er målgruppen for nettstedene? Hvilke virkemidler bruker de ulike nettstedene for å tiltrekke seg sine målgrupper?

Målgruppene til facebook vil jeg si er alle som er gamle nok til å lage en profil. Det er folk i alle aldre på facebook, og det er nok fordi det er så mye forskjellig der som appellerer til forskjellige målgrupper. De har satset vidt og lykkes. Nettby vil jeg si er mest aktuell for barn og unge fra ca 5 klasse og oppover til ungdomstrinnet. Det virker som det er mest unge rundt 11-17 års alderen som bruker nettby.

Den siste tiden har facebook fått flere og flere tilhengere. Dette er det mange grunner til, blant annet lager facebook spill av ulike varianter og til ulike målgrupper slik at alle kan finne et spill de synes er interessant. En annen grunn er at facebook, akkurat som msn, har instant messenger, som folk kan skrive direkte til hverandre.

Facebook har mange ulike nyttige funksjoner, som for eksempel kan du opprette innbydelser til bursdags selskap, fester, turer og mye mer. Du kan også opprette eller bli medlem i forskjellige grupper som kan handle om ting som støtt brystkreft, bruk bilbelte, for de som elsker dyr, osv. osv. hvem som helst kan opprette eller bli medlem i slike grupper, men hvis innholdet er støtende på noen som helst måte kan siden(e) bli stengt ned av facebook. Du kan også legge til bilder fra fester selskaper og lignende, og lage profilbilder til din personlige profil. Besøke og se profilene, status oppdateringene og bildene til vennene dine.

På nettby kan du redigere siden din, legge til interesser, bilder, venner osv. likt som facebook, men med mindre applikasjoner. Inne på din personlige side har du linker til for eksempel dagbok, gjestebok, venner, kalender, status, debatter, grupper, logg og innboks. Minner på en måte om en e-post konto/blogg der du kan skrive om deg selv og dine erfaringer og sende e-post til vennene sine som har nettby. Men som facebook har den også chat (instant messenger.) men nettby har også felles chat, der alle som er pålogget kan snakke til hverandre, for så gå videre til en privat chat.

Forsiden til nettby inneholder mange artikler om alt mulig du kan klikke deg videre inn på og lese alt om den artikkelen du vil se, og har en liten boks på høyre side hvor du kan logge deg inn, og du kan se profilbilder til folk som har vært inne den dagen, mens på facebook er det bare en stor facebook logo som vises, en liten innloggings boks øverst til høyre på siden og en link du kan gå inn og registrere deg hvis du ikke er medlem.

Det virker som om facebook er det nettstedet som er best likt fordi du kan ha kontakt med folk over hele verden og det er nok den største forskjellen mellom facebook og nettby. For nettby er et norsk nettsted, mens facebook er et internasjonalt nettsted. Men mye av grunnen ligger nok også i at facebook har mye mer applikasjoner og foskjellige spill i forhold til nettby.

Bildeanalyse

På bildet er det en fugl som blir vasket med vann og såpe av en person med hansker. Fuglen har blitt tatt med inn og det kan se ut som om det blir brukt en balje som vaske kar. Bakgrunnen er litt uklart noe som sier meg at hovedfokuset er på fuglen som blir vasket.

Dette er et reportasjebilde, og det er tatt i sammenheng med olje sølet 12. januar 2007. Lastebåten Server forliste utenfor Fedje i Hordaland ved et sjøfuglereservat, og førte til at 350 tonn olje rant ut i havet. Med denne informasjonen ser vi bildet litt annerledes, før så vi bare en fugl som ble vasket, nå som vi vet sammenhengen til dette bildet ser vi en person som redder livet til en fugl. Vi forstår at det har vært en katastrofe for både natur og mennesker,

Bildet er tatt i normalperspektiv, dvs. at bildet er tatt i samme høyde som motivet selv, og gir motivet et nøytralt uttrykk. I en slik situasjon ville normalt bildet bli tatt i fugleperspektiv, pga den uheldige situasjonen, men jeg tror at siden fuglen nå er ren at den nå har blitt nøytral. Fugleperspektiv gir et uttrykk av at motivet er lite og forsvarsløst, men det er ikke lenger tilfelle for fuglen, for den har fått en ny sjanse i livet.

Kilder: http://www.aftenposten.no/kul_und/article2292941.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1619288.ece

Frykten

På mandag var jeg å så frykten på Rogaland teater. Stykker trekker frem et aktuelt, sensitivt, politisk tema: klima.

Klima har blitt et emne det diskuteres mye om i det siste, og det har blitt et veldig aktuelt tema i dagens samfunn både for voksne og unge. Det å sette frem et slikt teaterstykke med et så sensitivt tema i Norges olje hovedstad er både tøft og veldig genialt.

Klima er noe de fleste bryr seg om, de fleste unge følger ikke generelt med på politikk, men når det kommer til klima er det flere enn vi tror som bryr seg og interesserer seg. Det er en av få politiske saker som får ungdommens oppmerksomhet. De begynner å delta mer og mer i politikken jo eldre de blir, og mange av dem vil vokse opp til å bli morgendagens politikere.

Frykten er et spennende stykke som klarer å holde interessen til en sal full av ungdommer oppe gjennom hele forestillingen på over 2t.

De har fått frem det budskapet at vi må ofre av oss selv for å sikre fremtiden til våre barn og barnbarn, at naturen må bevares og vi må lete andre steder for å finne energi. Og konsekvensene for å ikke begynne å gjøre noe snart vil bli store.

Antikkens påvirkning på det moderne samfunnet.

Trolig den største arven vi har fått fra antikken er språket og ordene. Europeiske språk som italiensk, rumensk, fransk, spansk og portugisisk har utviklet seg fra det latinske språket. Både gresk og latin har hatt høy status som kirke språk og vitenskaps språk. I dagens samfunn blir fremdeles latin brukt felles blant prester og vitenskaps folk og det er fremdeles slik at planter og dyr har latinske navn.

Demokrati og republikk er også begreper fra antikken, men har i dag en annen betydning enn for to tusen år siden, men har samme grunntanken som før. Det greske demokratiet var direkte mens vårt er representativt, grekernes demokrati omfattet bare en del av borgerne, et eksempel  er slaver, de hadde ikke borger rettigheter mens i nå tid står alle likestilt og alle har de samme politiske rettighetene. Frihet er veldig viktig i dagens samfunn og var like viktig i antikken, selv om likestilling da var en fremmed tanke.

Den moderne kunsten bygger også på antikken. Renessansen på 1400- og 1500-tallet var en <gjenfødelse> av den antikke kunsten og litteraturen. Barokken på 1600-tallet var også bygget på inspirasjon fra antikken. Under klassisismen på 1700-tallet ble kunst og litteratur fra antikken nærmest kopiert.

Romerske hærførere ble forbilder for seinere militære ledere, og elever ved krigsskoler i Europa og USA studerte lenge romernes taktikk og militærstrategi. Den dag i dag deles vestlige hærer inn i enhetene som ble brukt av romernes hærstyrker.

Greske tenkere som Platon og Aristoteles la grunnlaget for moderne filosofi og naturvitenskap, og gresk diktning og teater har hatt stor betydning for lyrikk og scene kunst i den vestlige verden.

Duenos-inskripsjonen, en latinsk tekst fra det 6. århundre f. Kr, og er det tidligste eksemplet på romersk skriftspråk.

Kilder: Tidslinjer påbygging.

http://no.wikipedia.org/wiki/Romerriket.

Læring og undervisning

Læring og undervisning


Læreren formidler budskap som eleven skal ta til seg og lære for senere bruk.
Det å lære handler om for meg  å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger, å sette meg et mål gjør læreprosessen mye mer motiverende.


Du må legge inn mye av deg selv og gjøre en innsats, vise at du er motivert og dedikert til fagenene.
Hvis elevene ikke viser motivasjon og interesse for fagene blir det fort mye vanskeligere for læreren å undervise/ formidle kunnskap.
Et eksempel er snakking i klassen, det viser uinteresse og læreren kan bli mindre motivert til å undevise, og det vil til slutt gå utover alle.
Motivasjon er viktig for meg, for at lære prosessen skal være kjekk og intresangt.

ordsky-norsk faget